Dette guiden gir ei oversikt over den historiske utviklinga og forholdet mellom (dåverande riksmål) og nynorsk (dåverande landsmål) ved dei høgare skolane i Noreg i perioden 1885–1940. 1. Jamstillingsvedtaket og den første tida (1885–1900)
Særleg i dei høgare skolane (middelskole og gymnas) i byane sat det danske skriftspråket djupt, og landsmålet møtte stor motstand i dei akademiske krinsane. 2. Gjennombrotet for landsmål i høgare utdanning (1907)
Dette var den mest radikale "samnorsk-reforma". Ho gjorde mange særnorske former obligatoriske i begge målformer for å tvinge språka saman. Dette skapte stor debatt og uro, særleg i bokmålsmiljøa ved dei høgare skolane. 4. Status i 1940 Ved inngangen til krigen i 1940 var situasjonen slik: Forholdet mellom bokmГҐl og nynorsk ved dei hГёga...
Eit avgjerande vendepunkt for dei høgare skolane kom i (samstundes med riksmålsreforma).
I perioden fram mot andre verdskrigen vart det gjennomført fleire store rettskrivingsreformer som prega skolen: Dette guiden gir ei oversikt over den historiske
Det formelle startskotet for sidestillinga kom i med det historiske jamstillingsvedtaket . Stortinget vedtok her at "det norske Folkesprog" (landsmål) skulle sidestillast med "vort almindelige Skrift- og Bogsprog" (dansk-norsk) som skole- og offisielt språk.
Nynorsk hadde festet grepet som eit fullverdig utdanningsspråk. Dette skapte stor debatt og uro, særleg i
Skolestyra fekk rett til å avgjere kva målform som skulle vere hovudmål i den enkelte skolen.